SNEKKEVÅG, MARIUS LEKNES

I en vilter, energisk, humoristisk og urovekkende tankestrøm møtes gresk mytologi og Jurassic Park med den største selvfølgelighet. Tematisk kretser teksten rundt et menneskelig sammenbrudd, med tråder til (ett eller flere) sivilisasjonssammenbrudd og klimakrise. Teksten bærer med seg store og varierte muligheter for oppsetning og karakteriseres som «et mulighetsrom for et udefinert antall utøvere».

Det er store utfordringer vi får kastet mot oss i løpet av livet: utdannelse, karriere, kjærlighet, sykdom, familie, død. Og det ventes at vi skal takle alt sammen, noen ganger til og med samtidig. I en hverdag der vi skal være velfungerende og prestere hele tiden, er det lett å skuffe unna tanker som viser sårbarhet. Men vi har alle kjent det: sommerfuglene i magen, klumpen i brystet, hjertet som hamrer løs i tredobbel takt, svette hender. «Gi meg en lykkelig slutt!» handler om menneskets følgesvenn gjennom hele livet: angsten. Uro, utrygghet, nervøsitet, frykt og bekymring er bare noen av ordene vi bruker for å beskrive angsten vår. Vi liker den kanskje ikke, den er ikke behagelig og gjør både kroppen og hodet urolig. Men angsten er en del av oss uansett.

I en leken, alvorlig, humoristisk, undrende og ekspressiv forestilling møter vi vennene Liv, Morten og Johan som er i brytekamp med angstene sine. En ting er sikkert: Vi er ikke alene om å være redde. Vi leter alle etter svar: kommer det til å gå bra til slutt?

Tekst: Rogaland Teater

Året er 1729: To unge jenter blir skyldt i land på Karmøy. Den lokale fiskeren Johannes tar dem med hjem til sin hustru Ingrid. I flere døgn er jentene bevisstløse. Imens øker uroen hos Ingrid: Har de fått to hekser i hus? Så våkner de to jentene våkner opp og uroen blir snart til frykt: De snakker et fremmed språk, synger mystiske sanger og underholder hverandre med leker som minner om ritualer. Johannes mener at de bør la tvilen komme de to jentene til gode en stund, mens Ingrid vil at de skal hente presten. Det utvikler seg til en kamp mellom ekteparet, en kamp om tvil og tro. Hele tiden er de to unge jentene uvitende om at ryktet om hekser begynner å spre seg i lokalsamfunnet og at veien går mot bålet for dem begge.

Med den sanne historien om Shetlandsjentene som bakteppe utforskes tro, fremmedfrykt og frykt hos menneskene. Andre historier om hekseprosesser fra lokalmiljøet vil også være et viktig element i handlingen.



Urpremiere på Festiviteten i Haugesund 15. november 2012. Regi, scenografi og kostyme: Audny Chris Holsen. Musikk: Halvor Lillesund og Vegard Fossum. Koreograf: Sigrid Edvardsson. Medvirkende: Elsa Aanensen, Håkon Karoliussen, Nina Sele, Linn Løvvik, Dina Lande, Martin Lotherington. Dansere: Eva Grainger, Hilde Bjørnebøle og Katja Henrichsen Schia. Et bestillingsverk fra Scenekraft. Produsert av Scenekraft.

Halldis Neegård Østbye var hjernen bak Quislings rasepolitikk og sentral i jakten på norske
jøder under krigen. I et brev til Quisling 7. oktober 1942 skriver hun: «Jeg tror det vil være en
fordel om de tiltak som må gjøres, gjennomføres mest mulig i stillhet, anbringelse av jøder i
konsentrasjonsleire osv. (...) Den endelige ordning må naturligvis bli radikal og
usentimental». Det er vanskelig å si noe om hvorfor hun ble rasist og etter hvert partiets
ledende pådriver for antisemittisme. Men det hun skriver etter 1953, om barndommen og
oppveksten, viser at hun hadde en form for renhetstrang. Hun har noen renhetsforestillinger
som er gjennomgående og som kan knyttes til antisemittisme og rasehygiene. Hun skriver om
infeksjoner, basiller og parasitter på samfunnet. Hun ville vaske verden ren. Halldis Neegård
Østbye forsvarte sine handlinger til hun døde bitter og alene på psykiatrisk klinikk i 1983.


Handlingen foregår fra 1905 og fram til hun forsøker å besøke Vidkun Quisling i fengsel i
1945. Fortid, nåtid og fremtid flettes sammen for å vise en kvinne som velger en ideologi og
til slutt slukes fullstendig av den.

«Kim F» er en fortelling om kjærlighet, men også om undertrykkelse, opprør og feiring. Det handler om kampen for å få leve det livet man ønsker og troen på at verden kan gå framover.

Få kvinner har hatt like stor betydning for så mange mennesker som Karen-Christine Friele. Skipsrederdatteren fra Fana var den første i Norge til å stå frem offentlig som homofil og kjempet for å få fjernet straffelovsparagrafen 213 og homofili som en psykisk diagnose. Bak lå årevis med lobbyvirksomhet og hardt arbeid. Siden har Frieles sterke og tydelige stemme banet vei for kjærligheten. Etter partnerskapsloven ble innført i 1993, var Kim Friele og hennes Wenche Lowzow det første paret ut.

Leni Riefenstahl har fått plass i historien som en vesentlig filmskaper og pioner innen filmteknikk. Hun var også Hitlers favoritt, men nektet helt fram til sin død for at flere av filmene hun hadde laget var nazistisk propaganda. Hun fremstilte – eller iscenesatte – seg selv som en kunstner på jakt etter skjønnhet, helt uten politisk bevissthet og interesse.

I 1982 ga Nina Gladitz ut en tv-dokumentar om romfolket Leni Riefenstahl hadde brukt som statister i en av filmene sine. Dokumentaren utfordrer oppfatningen om at Riefenstahl bare var en litt naiv kunstner med et godt blikk.

I den nyskrevne teaterforestillingen «Lenis blikk – eller kunsten å trippe på åpenbaringens dørstokk» føres de to kvinnene sammen igjen til en humoristisk og temperamentsfull dragkamp om sannheten.

I et oppdiktet møte konfronterer Gladitz nok en gang Riefenstahl med fakta sistnevnte helst ikke ønsket skulle se dagens lys. Men hva er egentlig en kunstners ansvar? Og hva er egentlig en sannhet?

Tekst: DNS.no

Det er Halloween og Odin, Ida og Lars skal ut på helt vanlig runde med knask eller knep. Eller blir den så vanlig? De tre snubler snart over et mysterie som er mye større og farligere enn de kunne forestilt seg …



Forestillingen hadde urpremiere på Nordland Teater 10. oktober 2018. Regi: Øystein Ulsberg Brager. Scenografi: Silje Sandodden Kise. Kostymer: Line Maher. Lysdesign: Vegard Angel Nordheim Andreassen. Maskør: Ida Astero Welle. Lyd: Frode Fridtjofsen. Med: Rune Storsæther Løding, Linda Mathisen, Andreas Kolstad, Torgny Aanderaa, Maria Agwumaro og Kristoffer Hjulstad.

Hun møter Ham på nett. Han leder og Hun følger. I det digitale universet er mulighetene uendelige. Det kan farene være også. For hvem er det egentlig du snakker med og hva vil de? Nettet er en psykologisk thriller for ungdom.

Moritz Rabinowitz: Haugesunder, forretningsmann, jøde. En skarp samfunnskritiker som advarte mot nazismens oppblomstring i Europa, hvis stemme bar langt utenfor landets grenser.

Da tyskerne invaderte Norge i 1940 var Rabinowitz en av de første de tok. Rabinowitz’ stemme ble brutalt tiet i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, men hans historie gir gjenklang i dagens samfunn: Stemmer ties fortsatt.

Tekst: Rogaland Teater

Plutselig står Han i stuen hennes. I hånden holder Han en mappe. Han vet og vil ha svar. Hele livet hans har vært en konsekvens av hennes gjerninger. Gjerninger som stammer fra lenge før han ble født. Oppgjørets time er kommet.
Den uventede hjemkomsten gjør at grensen mellom nåtid og fortid viskes ut for Astrid. Han representerer både hennes sønn og den tyske soldaten hun pleiet under krigen. Det er vekselvis en kjærlighetshistorie og en domsavsigelse. Han konfronterer og trøster henne, kurtiserer og fordømmer henne, renvasker og mistenkeliggjør henne.

I 2015 var det 70 år siden krigens slutt. 1. januar samme år ble landssvikarkivet åpnet for offentlig innsyn. Fortiden banker på døren i flere norske hjem. Familier blir tvunget til å se sine medlemmer i nytt lys. I en poetisk og hardtslående tekst som veksler mellom nåtid og fortid, vises konsekvensene av det norske landsvikoppgjøret for en norsk familie.