NORMAN, ELISABETH

Sigrun og Gaute har hver sine oppløste samliv bak seg, begges barn har flyttet ut, og de står endelig fritt til å velge hva de vil - kanskje en ny start med hverandre? Problemet er hvordan de skal forholde seg til den andres innarbeidede liv, tidligere forhold og ikke minst: innøvde vaner og uvaner. Hvordan fremstå attraktiv, fleksibel og åpen for den nye kjærligheten, når livet allerede har rukket å forme oss? Og hvordan forholde seg til barn som løsriver seg og ikke lenger trenger foreldrene? Når Gaute flytter inn til Sigrun er det likevel ikke disse temaene de bruker tid på å snakke om. Dialogene kretser mest rundt alt det som Sigrun prøver å holde kontroll over i leiligheten når hun ikke lenger er alene der: laminaten, sofaputene, vannsølet og ostehøvlene. Pluss Jamie Oliver, midd, allergi og mye mer. Stykket setter ord på gjenkjennbare følelser, frustrasjoner og konflikter som kan oppstå hos et middelaldrende par. Det inneholder mange komiske situasjoner, men også alvorlige øyeblikk. Under de hverdagslige scenene dirrer viktige, eksistensielle spørsmål rundt ensomhet, nærhet og kontroll.