ENDRESON, BJØRN

6 beckett var basert på 6 korte skuespill av Samuel Beckett, Kjem og går, Siste bandet (Krapp´s Last Tape), Spel utan ord I (Acte sans paroles I), Spel (Play), Ikkje eg (Not I) og Spel utan ord II (Acte sans paroles II).

I dette stykket utforskes karrierene og de tragiske livene til tretten kvinnelige artister, inkludert Bessie Smith, Frances Farmer, Judy Garland, Patsy Cline og Janis Joplin

Alltid kvitkledd var basert på en monolog om Emily Dickinson av William Luce, The Belle of Amherst.

​

​

​

​

​

​

I Bjørn Endresons versjon av den velkjente historien om "Askepott" møter vi en fortryllende mus som ordner opp og blir Askepotts lekekamerat og bestevenninne, men får selv problemer med både ost og rottekjærlighet. Den kjente Askepott-historien blir overraskende, morsom og gripende.

Av nabojenta Marte får Bendik en bamse. Bendik og bamsen blir bestevenner. Men de andre kosedyrene blir sjalu på bamsen, og en dag er han borte. Noen har stjålet ham.

​

​

En hvithåret mann i nattkjole, i nattens forferdelige ensomhet, gruer seg over minnene om sine kjære.

Brand er en ung prest som ankommer en liten bygd med en sterk kallstanke. Hans kompromissløse krav - til seg selv og andre - om tro og livsførsel reiser en rekke konflikter og etiske dilemmaer.

​

Cascando er basert på to hørespill med samme tittel av Samuel Beckett.

Andrew Lloyd Webbers musikal er basert på Nobelprisvinneren T.S. Elliots verdensberømte og elskede diktsamling ”Old Possum's Book of Practical Cats” fra 1939 og hadde premiere i Londons West End 11. mai 1981. Den ble en umiddelbar suksess og ble rost opp i skyene av såvel et entusiastisk kritikerkorps og publikum. Snart hadde "CATS" vunnet flere priser enn noen annen musikal – bl. a. 7 Tony Awards på Broadway. Musikken er komponeret av Andrew Lloyd Webber og er nok mest kjent for sangen ”Memory”, som ble en kjempehit. Bearbeidet og gjendiktet av Bjørn Endreson.
Oppført Det Norske teatret 1985/86.

​

​

​

​

​

Dr. Martin Dysart, en psykiater, blir konfrontert med Alan Strang, en gutt som har blindet seks hester i et voldsomt lidenskapelig utbrudd. Alans lidenskap er like fremmed for Dysart som selve handlingen. For guttens foreldre er det et grufullt mysterium; Alan har alltid elsket hester. For Dysart er det et psykologisk puslespill som leder både lege og pasient til en kompleks og forstyrrende dramatisk konfrontasjon

​

​

​

Samuel Becketts kritikerroste siste skuespill, egentlig en to timer lang tragikomisk monolog, er en tur-de-force for en kommanderende skuespillerinne. I en tvetydig setting er Winnie begravet til midjen, omgitt av noen få kjente gjenstander, inkludert veska og en pistol. Tilsynelatende uvitende om situasjonen hennes, snakket hun bort mens hennes stilltiende ektemann svever stille i nærheten. I stykket "Happy Days" (Glade dager) utforsker vi temaer som tid, desperasjon, ekteskap, skuffelse og personlig ansvar.

Anne Nations, er en Appelachian enke som bor på fjellgården sammen med ektemannens Hectors spøkelse. Roen hennes er truet av en frekk eiendomsutvikler som ønsker å gjøre landet hennes om til et feriested og av hennes sønn som har kommet hjem med sine to barn da hans kone forlot dem. Annes kamp om å bestemme seg over hennes fremtid tar henne på en reise tilbake i tid med noen morsomme, rørende og magiske flashbacks til hennes liv med Hector.

​

Hamlet er prins av Danmark. Han har fått i oppdrag å ta livet av kongen, som har tilranet seg tronen. Han påtar seg en rolle der han spiller gal for å komme innpå sitt offer. Men han nages av tvil og mangel på handlekraft, og det blir uskyldige som får lide.

Handlingen foregår i en liten by på østkysten av England i 1907.

Stykker er eit forsøk på å gje ein gløtt av indianarane sitt liv før Kolumbus, og er eit drama om den dagen han kom. Soga om ei verd som gjekk under i møtet med vår krigande og krossfestande kultur.

​

I denne dramatiske monologen forteller en kvinne om fire hendelser fra livet hennes. Kvinnen, i 70-årene, ser ut til å ha overlevd en traumatisk opplevelse, selv om hun stadig nekter for sin deltakelse i selve historiene hun forteller.

I ingenmannsland fortsetter to eldre forfattere, etter å ha møttes på en pub i London, å drikke og snakke utover natten. Alt kan være bra, helt til to yngre menn kommer hjem. Deres forhold blir avslørt, med trusler og moro, i et av Pinters meat underholdende skuespill.

​

JAQUES BREL er her i kveld og bur bra i Paris var en forestilling bygget på Jaques Brels sanger av Mort Shuman og Eric Blau.

​

​

​

Tre like figurer med "ubestemmelig" alder, Flo, Vi og Ru, sitter stille på en smal benk, omgitt av mørke. De tre karakterene har på seg fargerike, helkroppsfrakker som har blitt falmet over tid. Når de er sammen, snakker de urolig. Etter hvert som karakterene forlater rommet, en om gangen, inntar alle tre kvinnene i tur og orden den sentrale posisjonen, og alle får kjennskap til en hemmelighet om en av de andre.

​

En aldrende mann som lever en ensom og shabby tilværelse i et mørklagt rom. Ved årets slutt tar han frem en flaske vin, en banan og båndopptakeren, og han lytter mens hans egen stemme fra fortiden forteller om ungdommens herligheter og håp.

​

Hva Hvor er basert på et skuespill av Samuel Beckett, What Where

​

De to personene, Duff og Beth, er et eldre middelaldrende ektepar som, med god avstand seg imellom, sitter i et stort kjøkken på en landeiendom hvor hun er husbestyrerinne og han er sjåfør. De snakker mye, men om han av og til sier "du", er det ingen direkte dialog mellom dem. Deres sammenflettede monologer handler mest om ønsketenking; hennes om et seksualliv og barnefødsel; hans om å leke med barn og unngå regnvær.

Les Miserables tar utgangspunkt i tukthusfangen Jean Valjeans møte med den evangeliske presten Myriel. Prestens godhet gjenoppvekker styrken og motet i ham, og takket være ham lykkes Valjean i å arbeide seg opp sosialt. Men for å bli åndelig gjenreist, må den omvendte fangen gi avkall på sin gjenoppreiste sosiale status og gå i tukthus igjen, for å redde en uskyldig anklaget.

​

Denne norske versjonen av "Lysistrata" er resultatet av et inspirerende samarbeid med den greske instruktør og Aristofanes-spesialist Stavros Doufexis. Utgangspunktet har vært hans oversettelse - fra gammelgresk til nygresk - for Nationaltheatrets oppsetning høsten 1981.

Stykket er først og fremst eit idedrama om idealisme som tapar i det politiske spelet. Jamvel om kyrkjereformasjonen formelt vart vedteken av Västerås riksdag i 1527, var kampen før og etter reformasjonen lang og hard. Denne maktkampen har Strindberg fortetta i eit to timar langt skodespel spekka med konfliktar - heile vegen med den unge magister Olof som midtpunkt. Han er i teneste både hos kyrkja og kongemakta, kong Gustav Vasa. Og begge vil bruke evnene hans til sine formål. For Olof blir det ein umogeleg situasjon, fordi staten og kyrkja står så steilt mot kvarandre. Han står og mellom to kvinner, som dreg frå kvar si kant. Mora representerer slekta, tradisjonen og katolisismen. Hennar siste ord i døden er ei forbanning over den dagen ho fødte sonen si. På andre sida står Kristina, dotter til broder Gert, bokprentaren. Ho har blind tru på mannen sin - han har nemleg teke henne til kone, i strid med pavekyrkja sine lover.

​

To mennesker sitter ved et bord og drikker kaffe mens de snakker om hvordan de ble elskere.

​